Hva viser fôranalysene?

Fra Vestfold, Buskerud og Telemark er det samlet inn prøver av maisurfôr for sesongene 2019 til 2022, og Figur 1 viser sammenhengen mellom tørrstoffprosent og stivelsesinnhold. Det er en tydelig positiv sammenheng, og tørrstoffet forklarer hele 83 prosent av variasjonen i stivelses-innholdet. Ut fra en vurdering av fordøyelighet, energiinnhold og fôropptak er et optimalt innhold av stivelse 300–350 gram per kg tørrstoff. Førti prosent av prøvene i dette datamaterialet har et tørrstoffinnhold under 30 prosent.

Når innholdet av stivelse øker, går innholdet av NDF ned (Figur 2). Samtidig reduseres fordøyeligheten av NDF. Fordøyeligheten av stivelse varier lite (91-94 prosent), mens fordøyeligheten av NDF varierer mye (40-55 prosent) og er påvirket av maisens modningsgrad (tørrstoffinnhold). Det betyr at fordøyeligheten av organisk stoff (OMD) har en svak positiv sammenheng med tørrstoffinnholdet (Figur 3).

Sammenhengen er ikke spesielt sterk, og ved samme tørrstoffprosent er det stort variasjon i OMD. Det skyldes at det skjer en kompensasjon med en høyere NDF-fordøyelighet ved lavere tørrstoffinnhold. Siden det er NDF-fordøyeligheten som varierer mest har det de senere årene blitt lagt større vekt på å øke NDF-fordøyeligheten i foredlingsarbeidet i fôrmais.

Maiskvalitet og melkeproduksjon

Et tørrstoffinnhold i maissurfôret på 30–35 prosent og et stivelsesinnhold på 300–350 gram per kg tørrstoff har generelt gitt det høyeste grovfôropptaket og melkeytelsen. Men flere forsøk har også vist at når NDF-fordøyeligheten er høy, kan man oppnå en god melkerespons selv ved et lavere stivelsesinnhold. I en serie med irske forsøk med maisurfôr med lavt tørrstoff og stivelsesinnhold (< 200 g/kg tørrstoff) ble det funnet 18 prosent høyere grovfôropptak når grovfôrrasjonen inneholdt maissurfôr. I en blanding av mais og gras har OMD i grassurfôret betydning for melkeresponsen. Dette er vist i Figur 4 hvor andelen mais i grovfôrrasjonen har variert fra 0 til 75 prosent. Høyere OMD i grassurfôret gir høyere melkerespons og melkemengden øker med økt andel maissurfôr i grovfôrrasjonen opp til 50 prosent. For grassurfôr med lav OMD øker responsen opp til 75 prosent og det skyldes at OMD i maissurfôret er høyere enn i graset. For å få et godt utbytte av maisen er det anbefalt at den bør utgjøre 40–50 prosent av grovfôret på tørrstoffbasis.

Kombinere med gras med høyt proteininnhold

Maissurfôr har et lavt innhold av råprotein, og det er en dårlig sammenheng mellom innholdet av råprotein og innholdet av stivelse eller NDF. Ofte betraktes et råproteininnhold på 75–80 gram per kg tørrstoff som optimalt ut fra en vurdering om avling og gjødsling. Ved avlinger på 1500 kg tørrstoff per dekar er det tilstrekkelig med 15 kg nitrogen fra husdyrgjødsel per dekar. I områder hvor det kan være vanskelig å oppnå tørrstoffinnhold over 25 prosent kan nitrogentilførselen med fordel reduseres ned mot 10 kg per dekar da det vil fremskynde modningen. Siden mais har et lavt proteininnhold, er det en stor fordel å ha høyt innhold av protein i grassurfôret, aller helst i kombinasjon med høy OMD (>76 prosent). Det betyr at råproteininnholdet i grassurfôret bør ligge i området 180– 190 gram per kg tørrstoff. Fôrrasjoner hvor maissurfôret utgjør 40–50 prosent av grovfôret har vist å gi en veldig god proteinutnyttelse i melkeproduksjonen (>35 prosent) når proteininnholdet i kraftfôret tilpasses grovfôrrasjonen.

Likevel en gevinst ved lav tørrstoffprosent?

I denne artikkelen har vi valgt å fokusere på at det kan være flere fordeler med å ha maissurfôr i fôrrasjonen selv om man ikke oppnår et tørrstoffinnhold på 35 prosent og et stivelsesinnhold på 300 gram per kg tørrstoff. Kortere vekstsesong og dermed lavere tørrstoffinnhold vil til dels kompenseres ved en høyere NDF-fordøyelighet. Norsk Landbruksrådgiving i Vestfold og Østfold har i flere år sammen med aktive maisdyrkere drevet sortstesting av mais (se ramme).